tirsdag, november 18, 2008
Gratulerer som instruktør Cecilie!
Gratulerer som Trinn 1 instruktør i NKK Cecilie. Endelig kom du etter ;-) Kjempebra!!!
mandag, november 17, 2008
Rally kurs
I dag var det tid for kurs igjen. Hadde ett forfall pga sjukdom – god bedring Kari Anne!
Lå selv en dag i forrige uke, men har alltid klart å komme meg forholdsvis raskt på beina igjen - ved denne type sjukdom.
Vi var ganske heldige med været i dag, bare to små regnbyger på hele 1,5 time ;-)
Alle viste stor fremgang i dag også - og nå har de hele 14 dager til neste kursdag, mon tro hvor flinke deltakerne er blitt da…?? Tror kanskje vi må starte med små baner allerede neste gang ;-) Noen er jo også begynt å mumle om at de vil konkurrere. Gøy! Tror i alle fall alle hadde det kjekt, og fortsetter fremgangen slik den har gjort til nå, skal i alle fall ikke jeg klage!
Jeg legger i dag ut en link til Lene som har filmet innlæring av ”ett steg til høyre” ved shaping. Dette er enda ikke lekse, men kanskje noen vil begynne å ”tjuvtrene” ;-) Kjempegøy å se, siden jeg vet at det ikke er mange som har fått dette til helt skikkelig. De fleste ”jukser litt”…. På sidene til Lene vil dere garantert også finne annet interessant stoff, så her er det bare å ta med seg de tipsene man kan.
Lå selv en dag i forrige uke, men har alltid klart å komme meg forholdsvis raskt på beina igjen - ved denne type sjukdom.
Vi var ganske heldige med været i dag, bare to små regnbyger på hele 1,5 time ;-)
Alle viste stor fremgang i dag også - og nå har de hele 14 dager til neste kursdag, mon tro hvor flinke deltakerne er blitt da…?? Tror kanskje vi må starte med små baner allerede neste gang ;-) Noen er jo også begynt å mumle om at de vil konkurrere. Gøy! Tror i alle fall alle hadde det kjekt, og fortsetter fremgangen slik den har gjort til nå, skal i alle fall ikke jeg klage!
Jeg legger i dag ut en link til Lene som har filmet innlæring av ”ett steg til høyre” ved shaping. Dette er enda ikke lekse, men kanskje noen vil begynne å ”tjuvtrene” ;-) Kjempegøy å se, siden jeg vet at det ikke er mange som har fått dette til helt skikkelig. De fleste ”jukser litt”…. På sidene til Lene vil dere garantert også finne annet interessant stoff, så her er det bare å ta med seg de tipsene man kan.
lørdag, november 15, 2008
B- prøve, og bestått rundering ;-)
I dag var det B-prøver på Sviland igjen, og vi bestod Runderinga :-D
Verre var det med sporet, men sånn går det, når fører ikke klarer å lese hunden sin. Huff!!
Mer om hvordan det gikk i morgen, nå skal jeg ut å feire det vi har klart ;-)
Joda, jeg var i grunnen ikke så nervøs i går, men kjente at jeg var litt usikker – og det er nesten enda verre overfor Tara….
Vi skulle starte med runderinga, og da var det bare for meg og Tara å gjøre oss klare, mens Paul la ut Helen og John som figuranter for oss. Jeg trodde det var Tone som skulle dømme oss, så jeg ble litt overrasket da det viste seg at både Tone og Paul dukket opp. Tone skulle dømme sporet og Paul skulle dømme runderinga.
Paul ba meg ta det med ro og puste skikkelig, han var der ikke for å stryke oss, - bare for å dømme…..
Jeg merket med en gang at Tara og jeg ikke var på nett denne dagen, så dermed dalte egentlig forventningene mine til å klare prøven betraktelig. Tara virket nemlig ikke i form. Jeg beit tennene sammen, pustet med magen og lot det stå til. Jobbet så godt jeg klarte, men vet at jeg sendte usikre signaler flere ganger til Tara. Huff!
Vi satte i gang og Tara jobbet ganske bra. Hun lot seg styre noenlunde, og gikk greie slag, selv om jeg ikke var helt fornøyd…., men i ettertid ser jeg at det går mer på meg enn på Tara. Jeg kaldte inn og stoppet henne på midtlinja noen ganger i starten (med belønning), men etter hvert ble det grei flyt i runderinga. Tara jobbet bra og selvstendig, tok styringa en gang men jeg hadde likevel kontrollen på hvor hun var, og kunne ha stoppet henne. Hun jobbet da så bra at jeg lot henne gå. Vi skulle tross alt samarbeide, - dette var ikke en oppvisning i hvem som bestemte…..
Tara fant og meldte på John ganske tidlig, han hadde ikke hørt henne men heldigvis pirket hun i han med labben sin, før hun kom inn med melding, derfor kunne han bekrefte at hun hadde vært hos han. Helt til slutt fant hun Helen inni en regnponcho. Også her meldte Tara nydelig, men siden jeg brukte litt tid ut til figuranten (jeg måtte slippe båndet da jeg skulle over bekken) begynte Tara å pendle med meldingen. Ikke noe jeg har lært henne, men slettes ikke så dumt ;-) Hun var tydelig lykkelig over å ha funnet Helen. Nå var vi kommet til 400 meteren og her ble vi stoppet. Da vi kom inn mot midtlinja hørte jeg klokka til Paul ringe, og viste at tiden var ute, men jeg trodde vi skulle ha rundert videre, derfor var jeg sikker på at vi hadde strøket.
Paul spurde meg hvordan jeg syntes det hadde gått, og jeg sa at jeg syntes Tara hadde gått litt seint i dag, og at jeg hadde ønsket at hun gikk litt lengre ut på den ene sida. ”Du stryker altså deg selv?” spurde Paul. ”Nei, det overlater jeg til deg” svarte jeg. ”Hvorfor tror du at du stryker?” spurde Paul. ”Fordi du stoppet meg,” svarte jeg. ”Å skal du rundere 800 meter?” var svaret jeg da fikk. ??? Da gikk det opp for meg at vi hadde startet mye lengre nede mot bilene denne gangen slik at vi faktisk hadde gått 400 meter da vi fant siste figurant ;-D
Paul kunne så fortelle at han var litt enig med meg i at Tara ikke hadde gått så fort i dag, men han syntes hun hadde dekket terrenget bra. Han sa at jeg hadde sendt henne for tett, for når hun selvstendig hadde søkt av ett terreng, så trengte jeg ikke å sende der på nytt. Jeg avanserte altså for seint, og det var det eneste han hadde å ”kikke” på. Han sa også at jeg nå måtte slutte å belønne henne på midtlinja, men at treningen jeg har gjort har virket.
Ellers var han veldig fornøyd med at jeg stort sett hele tiden hadde kontroll på hvor Tara var. Det at jeg hele tiden gikk på samme side som hunden, og at jeg var klar til å sende henne på neste slag når hun kom, likte han. Han registrerte også at jeg tenkte på hvor jeg skulle sende henne for å hjelpe Tara til en bra rundering. Dette var han faktisk imponert over ;-) Han sa at det ikke var mange som runderte på den måten – bortsett fra han selv, så jeg hadde lært av det han hadde sagt på treningen ;-) Så avsluttet han med å si ”Gratulerer du har bestått” :-)))
Å for en rar følelse! Vet ikke helt om det har gått opp for meg enda ;-D
Så var det sporet da. Det er jo et helt kapittel for seg selv….
Tara slo fint på spor i oppsøket, ingen problemer der, hun gikk bra spor, men jeg undrer meg på om det var noe sekundært, for det gikk lenge før hun fant noen gjenstander (det var mye og skiftende vind på Sviland – som vanlig). Dvs hun fant en bitte liten bit av en bruksanvisning på nesespray tidlig i sporet, men denne regnet jeg med at ikke hørte til, belønnte likevel og fortsatte videre. Etter en stund ble jeg så usikker at jeg gikk tilbake og startet på nytt, - men Tara durte i vei akkurat der vi hadde gått. Ok, da lot jeg henne bare gå videre – jeg kan jo ikke gå spor…. Så fant Tara endelig en gjenstand, og siden hun bare pleier å plukker sporlegger sine ting, pustet jeg lettet ut. Rett etter at hun fant denne gjenstanden, begynte Tara så å gå på overvær. Jeg strevde med å få henne til å gå spor igjen, men hun nektet, og hun jobbet seg bestemt mot ett vist punkt, til slutt stod vi ved sporlegger :-( Gjett om det var surt! Ja, ja det er sånt som kan skje, så jeg tenkte ikke mer på det, men så sier både sporlegger og Paul at da har jeg rett på nytt spor.
Noe usikker (fordi jeg fortsatt ikke synes at Tara er i form) sier jeg så ja takk til et nytt spor. Helen legger ut et spor til oss, mens Paul instruerer henne. Mens vi venter på at sporet skal bli to timer gammelt, får de andre (figuranter og dommere) trene sine hunder.
Så er det i gang med nytt spor. Tara slår fint på sporet også denne gangen, jeg melder spor og får ”ja” ;-) Tara går aldeles nydelig, og hun er lett å lese. Vi finner gjenstand etter gjenstand, og jeg kjenner gleden boble i meg – for tidlig :-( Etter 3 gjenstand begynner JEG å tulle! Tara viser meg gang på gang hvor sporet går, men jeg tror ikke på henne fordi sporet går over en liten grusvei, og av en eller annen grund har jeg fått det for meg at et B-spor ikke skal gå over grus. Går det ann å være så dum!!! Ja! Det verste er at de andre har stått i enden av grusveien og sett på hvordan jeg gang på gang røsket Tara av sporet :-( Å Å Å, så sint jeg er på meg selv! På slutten gikk vi helt tilbake til starten og Tara gikk hele sporet på nytt for ”nte” gang for å prøve å få meg til å forstå hvor vi skulle. Dette skal aldri skje igjen! Jeg hadde ikke sett ”gjengen” som stod og så på oss, og gikk så noe slukøret tilbake til bilen. Helen ringte og sa hvor jeg skulle kjøre. Da jeg kom frem fikk jeg ”dommen” . ”Driver du med avlæring av spor” spør Paul meg…. - han var veldig klar på at det var min egen skyld at vi ikke kom i mål – og jeg er helt enig!
Tusen takk for hjelpen til både dommere: Tone og Paul, figuranter: Krissi, Tone, Helen, John og tilskuere: Henning (fra Bergen) ;-)
Takk for at dere holdt enda en B-prøve for oss, håper vi alle klarer alt neste gang!
Og til alle som gruer seg; Paul er ikke så skummel som ryktet vil ha det til. Jeg var faktisk mindre nervøs når han dømte - enn da Tone dømte, men han er dønn ærlig og sier rett ut det han mener. Og det kan kanskje være litt tøft for noen - særlig hvis de ikke klarer prøven....
På kvelden fikk Tara også være med Eivind og de andre hundene på agilitytrenig. Jeg syntes hun hadde hatt nok for en dag (vi har garantert gått flere kilometer spor) og som sagt så syntes jeg ikke hun var i form i det hele tatt i går..…..
Og i natt har Tara vært sjuk. Da vi kom hjem fra en koselig kveld/natt hos Marit og Erling (– der jeg fikk mange god råd vedrørende spor av Eivind og Johnny!) var det bare å begynne å tørke opp. Tara hadde hatt diare…..
Verre var det med sporet, men sånn går det, når fører ikke klarer å lese hunden sin. Huff!!
Mer om hvordan det gikk i morgen, nå skal jeg ut å feire det vi har klart ;-)
Som sagt så var det B-prøver på gang igjen i går. Det var John med Odin som skulle prøve seg på sporet og jeg med Tara, som skulle forsøke å komme i mål med både spor og rundering.
Joda, jeg var i grunnen ikke så nervøs i går, men kjente at jeg var litt usikker – og det er nesten enda verre overfor Tara….
Vi skulle starte med runderinga, og da var det bare for meg og Tara å gjøre oss klare, mens Paul la ut Helen og John som figuranter for oss. Jeg trodde det var Tone som skulle dømme oss, så jeg ble litt overrasket da det viste seg at både Tone og Paul dukket opp. Tone skulle dømme sporet og Paul skulle dømme runderinga.
Paul ba meg ta det med ro og puste skikkelig, han var der ikke for å stryke oss, - bare for å dømme…..
Jeg merket med en gang at Tara og jeg ikke var på nett denne dagen, så dermed dalte egentlig forventningene mine til å klare prøven betraktelig. Tara virket nemlig ikke i form. Jeg beit tennene sammen, pustet med magen og lot det stå til. Jobbet så godt jeg klarte, men vet at jeg sendte usikre signaler flere ganger til Tara. Huff!
Vi satte i gang og Tara jobbet ganske bra. Hun lot seg styre noenlunde, og gikk greie slag, selv om jeg ikke var helt fornøyd…., men i ettertid ser jeg at det går mer på meg enn på Tara. Jeg kaldte inn og stoppet henne på midtlinja noen ganger i starten (med belønning), men etter hvert ble det grei flyt i runderinga. Tara jobbet bra og selvstendig, tok styringa en gang men jeg hadde likevel kontrollen på hvor hun var, og kunne ha stoppet henne. Hun jobbet da så bra at jeg lot henne gå. Vi skulle tross alt samarbeide, - dette var ikke en oppvisning i hvem som bestemte…..
Tara fant og meldte på John ganske tidlig, han hadde ikke hørt henne men heldigvis pirket hun i han med labben sin, før hun kom inn med melding, derfor kunne han bekrefte at hun hadde vært hos han. Helt til slutt fant hun Helen inni en regnponcho. Også her meldte Tara nydelig, men siden jeg brukte litt tid ut til figuranten (jeg måtte slippe båndet da jeg skulle over bekken) begynte Tara å pendle med meldingen. Ikke noe jeg har lært henne, men slettes ikke så dumt ;-) Hun var tydelig lykkelig over å ha funnet Helen. Nå var vi kommet til 400 meteren og her ble vi stoppet. Da vi kom inn mot midtlinja hørte jeg klokka til Paul ringe, og viste at tiden var ute, men jeg trodde vi skulle ha rundert videre, derfor var jeg sikker på at vi hadde strøket.
Paul spurde meg hvordan jeg syntes det hadde gått, og jeg sa at jeg syntes Tara hadde gått litt seint i dag, og at jeg hadde ønsket at hun gikk litt lengre ut på den ene sida. ”Du stryker altså deg selv?” spurde Paul. ”Nei, det overlater jeg til deg” svarte jeg. ”Hvorfor tror du at du stryker?” spurde Paul. ”Fordi du stoppet meg,” svarte jeg. ”Å skal du rundere 800 meter?” var svaret jeg da fikk. ??? Da gikk det opp for meg at vi hadde startet mye lengre nede mot bilene denne gangen slik at vi faktisk hadde gått 400 meter da vi fant siste figurant ;-D
Paul kunne så fortelle at han var litt enig med meg i at Tara ikke hadde gått så fort i dag, men han syntes hun hadde dekket terrenget bra. Han sa at jeg hadde sendt henne for tett, for når hun selvstendig hadde søkt av ett terreng, så trengte jeg ikke å sende der på nytt. Jeg avanserte altså for seint, og det var det eneste han hadde å ”kikke” på. Han sa også at jeg nå måtte slutte å belønne henne på midtlinja, men at treningen jeg har gjort har virket.
Ellers var han veldig fornøyd med at jeg stort sett hele tiden hadde kontroll på hvor Tara var. Det at jeg hele tiden gikk på samme side som hunden, og at jeg var klar til å sende henne på neste slag når hun kom, likte han. Han registrerte også at jeg tenkte på hvor jeg skulle sende henne for å hjelpe Tara til en bra rundering. Dette var han faktisk imponert over ;-) Han sa at det ikke var mange som runderte på den måten – bortsett fra han selv, så jeg hadde lært av det han hadde sagt på treningen ;-) Så avsluttet han med å si ”Gratulerer du har bestått” :-)))
Å for en rar følelse! Vet ikke helt om det har gått opp for meg enda ;-D
Så var det sporet da. Det er jo et helt kapittel for seg selv….
Tara slo fint på spor i oppsøket, ingen problemer der, hun gikk bra spor, men jeg undrer meg på om det var noe sekundært, for det gikk lenge før hun fant noen gjenstander (det var mye og skiftende vind på Sviland – som vanlig). Dvs hun fant en bitte liten bit av en bruksanvisning på nesespray tidlig i sporet, men denne regnet jeg med at ikke hørte til, belønnte likevel og fortsatte videre. Etter en stund ble jeg så usikker at jeg gikk tilbake og startet på nytt, - men Tara durte i vei akkurat der vi hadde gått. Ok, da lot jeg henne bare gå videre – jeg kan jo ikke gå spor…. Så fant Tara endelig en gjenstand, og siden hun bare pleier å plukker sporlegger sine ting, pustet jeg lettet ut. Rett etter at hun fant denne gjenstanden, begynte Tara så å gå på overvær. Jeg strevde med å få henne til å gå spor igjen, men hun nektet, og hun jobbet seg bestemt mot ett vist punkt, til slutt stod vi ved sporlegger :-( Gjett om det var surt! Ja, ja det er sånt som kan skje, så jeg tenkte ikke mer på det, men så sier både sporlegger og Paul at da har jeg rett på nytt spor.
Noe usikker (fordi jeg fortsatt ikke synes at Tara er i form) sier jeg så ja takk til et nytt spor. Helen legger ut et spor til oss, mens Paul instruerer henne. Mens vi venter på at sporet skal bli to timer gammelt, får de andre (figuranter og dommere) trene sine hunder.
Så er det i gang med nytt spor. Tara slår fint på sporet også denne gangen, jeg melder spor og får ”ja” ;-) Tara går aldeles nydelig, og hun er lett å lese. Vi finner gjenstand etter gjenstand, og jeg kjenner gleden boble i meg – for tidlig :-( Etter 3 gjenstand begynner JEG å tulle! Tara viser meg gang på gang hvor sporet går, men jeg tror ikke på henne fordi sporet går over en liten grusvei, og av en eller annen grund har jeg fått det for meg at et B-spor ikke skal gå over grus. Går det ann å være så dum!!! Ja! Det verste er at de andre har stått i enden av grusveien og sett på hvordan jeg gang på gang røsket Tara av sporet :-( Å Å Å, så sint jeg er på meg selv! På slutten gikk vi helt tilbake til starten og Tara gikk hele sporet på nytt for ”nte” gang for å prøve å få meg til å forstå hvor vi skulle. Dette skal aldri skje igjen! Jeg hadde ikke sett ”gjengen” som stod og så på oss, og gikk så noe slukøret tilbake til bilen. Helen ringte og sa hvor jeg skulle kjøre. Da jeg kom frem fikk jeg ”dommen” . ”Driver du med avlæring av spor” spør Paul meg…. - han var veldig klar på at det var min egen skyld at vi ikke kom i mål – og jeg er helt enig!
Tusen takk for hjelpen til både dommere: Tone og Paul, figuranter: Krissi, Tone, Helen, John og tilskuere: Henning (fra Bergen) ;-)
Takk for at dere holdt enda en B-prøve for oss, håper vi alle klarer alt neste gang!
Og til alle som gruer seg; Paul er ikke så skummel som ryktet vil ha det til. Jeg var faktisk mindre nervøs når han dømte - enn da Tone dømte, men han er dønn ærlig og sier rett ut det han mener. Og det kan kanskje være litt tøft for noen - særlig hvis de ikke klarer prøven....
På kvelden fikk Tara også være med Eivind og de andre hundene på agilitytrenig. Jeg syntes hun hadde hatt nok for en dag (vi har garantert gått flere kilometer spor) og som sagt så syntes jeg ikke hun var i form i det hele tatt i går..…..
Og i natt har Tara vært sjuk. Da vi kom hjem fra en koselig kveld/natt hos Marit og Erling (– der jeg fikk mange god råd vedrørende spor av Eivind og Johnny!) var det bare å begynne å tørke opp. Tara hadde hatt diare…..
torsdag, november 13, 2008
:-(
Onsdag gikk vi (jeg og hundene) en god tur på morningen sammen med Helen/Mist og Kristin/Pearl/Kiara. Det ble en fin 2 timers tur i nydelig vær.
Mens vi gikk, planla vi kveldens trening. Vi måtte selvfølgelig snakke med resten av de som skulle trene, men vi visste i alle fall hva vi skulle trene på. Vel fremme på trening, var det flere som ville trene lydighet, og noen spor/sporoppsøk. Disse ville vi også gjerne hjelpe. Vi var derfor en noe større gruppe enn beregnet som trente i abboret. Vi var derfor redd for at det ville bli litt kluss med sporoppsøkene våre – siden ikke alle hadde fått med seg hvor disse var lagt, men men sånt skjer…..
Vi startet i alle fall med å gå ut sporene våre, og så hadde vi god tid til å hjelpe de som ville ha lydighetstrening, - det var jo en av grunnene til at vi hadde valgt å trene her.
Kristin startet med forfølgelsesspor etter Helen og meg. Sporoppsøk fra bil. Dette er kjekt både for hund, fører og figuranter :-)
Ola og Leo trente melding, med figurant litt ute i terrenget, og lydighetsøvelser. Ser bra ut!
Helen og Mist trente på melding på vei, og så vidt i grøftekanten. Deretter trente de på apportering og andre lydighetsøvelser. Bra.
Nina og Bina trente på sporoppsøk og lydighetsøvelser. Bra.
Steffen med ? trente på spor og lydighetsøvelser. Det jeg så, var veldig bra!
Tror alle som var på ”lydighets-treningen” i dag er klare for apellen. Det var flinke hunder og førere. Alle hundene lå i fellesdekk med skjult fører og forstyrrelse i 5 minutter. Veldig bra! ;-D
Tara skulle så ta sine spor. Da var det første sporet godt 1.5 time. Det skulle være figuranter i enden på begge sporene. Det første sporet var etter Helen. Dette sporoppsøket var vi redd for skulle være ødelagt, men sporoppsøket så ut til å gå bra. Tara slo fint – feil vei ;-( men klarte å jobbe seg inn igjen og satte så av gårde på spor. Ett eller anet sted må vi ha gått av sporet, for vi fant verken gjenstander eller figurant. Til slutt gikk Tara sansynligvis bakspor, for vi endte opp igjen ved starten :-( Helen ble så kaldt inn, og Tara stod igjen litt ”snøden”.
Så gjentok vi startprossedyren på neste spor, dette sporet var blitt 2 timer gammelt. Her slo Tara riktig vei på sporet og fant en metallboks ganske fort :-) Tara virket som om hun gikk spor hele veien, men jeg kjente at det var forskjell på draget i lina. Uansett etter mye tull frem og tilbake fant vi Kristin, men to ganger hadde Tara gått av rett før der figuranten lå. Hm. Kan ikke si meg fornøyd med dette….. – men bedre at det skjedde i dag enn til lørdagen ;-)
Mens vi gikk, planla vi kveldens trening. Vi måtte selvfølgelig snakke med resten av de som skulle trene, men vi visste i alle fall hva vi skulle trene på. Vel fremme på trening, var det flere som ville trene lydighet, og noen spor/sporoppsøk. Disse ville vi også gjerne hjelpe. Vi var derfor en noe større gruppe enn beregnet som trente i abboret. Vi var derfor redd for at det ville bli litt kluss med sporoppsøkene våre – siden ikke alle hadde fått med seg hvor disse var lagt, men men sånt skjer…..
Vi startet i alle fall med å gå ut sporene våre, og så hadde vi god tid til å hjelpe de som ville ha lydighetstrening, - det var jo en av grunnene til at vi hadde valgt å trene her.
Kristin startet med forfølgelsesspor etter Helen og meg. Sporoppsøk fra bil. Dette er kjekt både for hund, fører og figuranter :-)
Ola og Leo trente melding, med figurant litt ute i terrenget, og lydighetsøvelser. Ser bra ut!
Helen og Mist trente på melding på vei, og så vidt i grøftekanten. Deretter trente de på apportering og andre lydighetsøvelser. Bra.
Nina og Bina trente på sporoppsøk og lydighetsøvelser. Bra.
Steffen med ? trente på spor og lydighetsøvelser. Det jeg så, var veldig bra!
Tror alle som var på ”lydighets-treningen” i dag er klare for apellen. Det var flinke hunder og førere. Alle hundene lå i fellesdekk med skjult fører og forstyrrelse i 5 minutter. Veldig bra! ;-D
Tara skulle så ta sine spor. Da var det første sporet godt 1.5 time. Det skulle være figuranter i enden på begge sporene. Det første sporet var etter Helen. Dette sporoppsøket var vi redd for skulle være ødelagt, men sporoppsøket så ut til å gå bra. Tara slo fint – feil vei ;-( men klarte å jobbe seg inn igjen og satte så av gårde på spor. Ett eller anet sted må vi ha gått av sporet, for vi fant verken gjenstander eller figurant. Til slutt gikk Tara sansynligvis bakspor, for vi endte opp igjen ved starten :-( Helen ble så kaldt inn, og Tara stod igjen litt ”snøden”.
Så gjentok vi startprossedyren på neste spor, dette sporet var blitt 2 timer gammelt. Her slo Tara riktig vei på sporet og fant en metallboks ganske fort :-) Tara virket som om hun gikk spor hele veien, men jeg kjente at det var forskjell på draget i lina. Uansett etter mye tull frem og tilbake fant vi Kristin, men to ganger hadde Tara gått av rett før der figuranten lå. Hm. Kan ikke si meg fornøyd med dette….. – men bedre at det skjedde i dag enn til lørdagen ;-)
Bronsemerket
Tirsdag ble det bare tur på meg og hundene. Vi gikk en liten tur og lekte med/søkte etter, baller. Dette er jo alltid kjekt ;-) På kvelden fikk de alle 3 en liten agilityøkt med Eivind.
Jeg derimot var på Sviland og dømte apellmerke for miniatyrhund klubben. 8 deltakere – og noen supportere… , var møtt frem i regnet og skulle bedømmes av meg. Det var mange potensielt flinke deltakere, men siden det striregnet - fikk en del av dem, noen av øvelsene ødelagt. Synd! Tror også noen var fryktelig nervøse, så de tok like godt noen av øvelsene på egen hånd ;-) Men, men jeg dømte ikke dette så strengt, selv om de kanskje tok en eksta helomvending, høyrevending eller startet på eget initiativ – uten kommando ;-) Det var selve øvelsene jeg dømte. To klarte bronsemerket, og et par hadde nok poeng, men dessverre med null på minst en øvelse, og da blir det ikke noe merke….. Jeg håper ikke jeg har skremt vettet av dem, for mange kan virkelig bli kjempeflinke!
Gratulerer med flott innsats og lykke til videre til hele gjengen!!
Jeg derimot var på Sviland og dømte apellmerke for miniatyrhund klubben. 8 deltakere – og noen supportere… , var møtt frem i regnet og skulle bedømmes av meg. Det var mange potensielt flinke deltakere, men siden det striregnet - fikk en del av dem, noen av øvelsene ødelagt. Synd! Tror også noen var fryktelig nervøse, så de tok like godt noen av øvelsene på egen hånd ;-) Men, men jeg dømte ikke dette så strengt, selv om de kanskje tok en eksta helomvending, høyrevending eller startet på eget initiativ – uten kommando ;-) Det var selve øvelsene jeg dømte. To klarte bronsemerket, og et par hadde nok poeng, men dessverre med null på minst en øvelse, og da blir det ikke noe merke….. Jeg håper ikke jeg har skremt vettet av dem, for mange kan virkelig bli kjempeflinke!
Gratulerer med flott innsats og lykke til videre til hele gjengen!!
tirsdag, november 11, 2008
Rallylydighet
Da er andre kursdag i Rally Lydighet over. Det var en flott gjeng som kom på kurs, og som - i går, fikk prøve seg på litt praksis. Nivået var meget variabelt, fra helt ferske ekvipasjer til de som går konkurranselydighet, men det gir oss alle sammen en ekstra utfordring, - og er det ikke nettop en del av Rallyen ;-) Alle var samarbeidsvillige og flinke!Jeg er imponert over deltakerne. Alle viste fremgang. Ut fra hver enkelt sitt nivå klarte de alle sammen å få til ”noe” med hundene sine. Flott!!
Fra shaping på høyre innkomst til ”Jessie James” på hund som i starten stod på ett bein og hylte. Utrolig imponerende og da se hunden sitte helt rolig i sitt og bli, - uten lyd og med kontakt!!!
Alle hadde også jobbet bra med hjemmeleksa – ”å finne den optimale belønningen til hunden sin”. Jeg er godt fornøyd med denne gjengen, de kommer til å nå langt! Gleder meg allerede til neste kursdag ;-D
Våre egne hunder var på agilitytrening i går, der var det noen studenter som skulle intervjue Maia og Eivind m.f. – de skal visst fortsette i dag…..
lørdag, november 08, 2008
En kanontrening!
I dag har jeg vært på trening helt alene, bare med de to hundene våre.
Startet dagen med å kjøre Maia og Kahrma på ungdomskurs (føringskurs i agility med Rune Monsen ;-) klokka ni. Maia gledet seg til kurset, og kom strålende fornøyd hjem :-D Hadde visst lært masse, både om fremadsending og kryssing bak, samt avstandsbelønning (hvis jeg forstod henne rett…)
Selv dro jeg av gårde for å trene Tara i sporoppsøk. Hadde lenge hatt planene klare, men i går kveld ba Eivind så pent om jeg ikke kunne ta med Dewey også – siden jeg skulle trene alene….. (og han ikke kunne gå på agilitybanen i dag – siden den var utleid til NKKU).
Grunnen til at jeg ikke ville være med de andre i dag, er at runderingen har gått så bra, så den vil jeg ikke terpe mer på, og spor går også bra – så lenge det er mye fert. Derfor ville jeg trene i terreng der det ikke er mye fert, - og dermed valgte jeg bort Gravdal….
I stedet kjørte jeg til en plass der Tara kunne gå spor i barnålsterreng. Selvfølgelig var det rådyrjakt i området – det var en liten strek i regningen, men, men. Jeg putlet nå på med mitt likevel. Passet bare veldig på hundene, de fikk ikke gå mange skrittene vekk fra meg ;-)
Jeg startet med å lufte hundene litt, før jeg gikk ut - to felt. Det ene 30x30 m, det andre ca. 25x25 m (pga terrenget - jeg gadd ikke gå i myra…..) så la jeg ut 3 sporoppsøk til Tara i barnålsterreng, og ett kort spor til Dewey i samme terreng (ca. 250 meter). Da jeg var ferdig med dette var klokka blitt halv elleve.
Ok, må utnytte tiden. Litt liggetid skal det jo være på ”tingene”. Hadde derfor planlagt å trene melding på gjenstand, mens vi ventet. Jeg la ut tre gjenstander; en mageveske, en ståltermos, og en caps. Den siste bant jeg for sikker hets skyld fast, Tara hadde tross alt apportert en caps på apellprøven, derfor forventet jeg at det kunne skje nå også. Hadde tenkt å rundere litt med blindslag, men pga jakten valgte jeg å bare trene melding på gjenstand i stedet.
Dewey fikk være først. Han var ellevill da han fikk på seg bringkobbelet. Det er veldig lenge siden sist, og jeg hadde ingen som helst forventninger – og løsbittet lå klar i lomma. Sendte han ut på runderingslag der mageveska lå. Han løp ut, meldte, kom inn med melding og påviste uten noe som helst trøbbel. Skulle tro det var i går han sist hadde rundert. Dette gledet meg stort! Det betyr jo at atferden (rundering) er godt innlært i alle fall ;-D Så var det ståltermosen han skulle melde på, heller ikke nå noen som helst problemer, og det samme gjaldt for capsen. Utrolig kjekt at alt gikk så bra!! Han nekter fortsatt å slippe bittet før han får belønningen, men jeg fikk jo ikke sjekket ut om det også føerer til feilmelding i dag. Uansett er jeg veldig fornøyd med gutten :-D
Tara gjorde akkuratt det samme som Dewey. Meldte nydelig på alle 3 gjenstandene uten å nøle og uten å forsøke å apportere. Gjett om jeg er stolt også av henne :-D
Nå var det første feltet blitt en time gammelt, så dermed lot jeg Tara gå rett fra ”rundering” til feltsøk (hun fikk det største feltet). Det foregikk helt uten problemer ;-D Alle 5 gjenstandene var funnet innen 10 minutter!! Jeg belønte med klikker når hun var på vei mot meg med gjenstanden. Dette fikk henne til å øke farten mot meg. Jeg er kjempefornøyd! Hun søkte nydelig og lot seg også styre i feltet!
Så lot jeg Dewey ta det andre (mindre) feltet, det var 1 time og 15 minutter da vi satte i gang. Etter 7 minutter var alle 4 gjenstandene funnet :-) Brukte vel klikkeren en gang på han. Den siste gjenstanden var ett ødelagt pipedyr, og han ville heller beholde det en å leke med basketballen! Gjett om jeg ble forundret!!
Så tok vi sporet til Dewey. Det var nå ca. 1,5 time gammelt. Han slo fint på sporet, durte av gårde, fant en gjenstand etter ca 80 meter, sleit så litt etterpå (virket som han hadde koblet av…), fant så endelig sporet igjen, durte av gårde, gikk rett over en gjenstand (høy fart…) fortsatte - i skiftende terreng, frem til slutten som også var en gjenstand. Han gikk veldig bra bortsett fra det lille tullet etter 1 gjenstand – og så hadde jeg jo ønsket at han skulle plukket 2 gjenstand også da…. Alt i alt må jeg likevel si meg veldig fornøyd med Dewey i dag. Det er leeenge siden sist han har trent slik som i dag.
1. sporoppsøk.
Byttet hund, og nå skulle Tara ta sporoppsøkene. Jeg var litt spendt, må innrømme det. Gikk inn der jeg hadde hengt opp sløyfa, og lot så Tara styre. Hun slo øyeblikkelig på spor, og det var riktig vei :-D Fant en gjenstand, fortsatte på spor og om frem til slutten. Knirkefritt!!
Sporoppsøk 2.
Startet som sist, og fortsatte som på det første sporet. Nydelig sporoppsøk på Tara! Gjenstanden ble funnet og vi avsluttet.
Siste sporoppsøk.
Også nå startet det bra, men før Tara fikk satt seg på sporet startet hun å sirkle litt. Jeg bare stod i ro og lot henne jobbe, ganske snart satte hun seg på sporet og durte videre i sporet. Fant gjenstand, og var egentlig ferdig, men hun fortsatte så nydelig på sporet, at jeg valgte å klikke og belønne kun for at hun gikk spor. Hun virket litt forundret, men glad for belønningen ;-)
Da jeg gjorde dette var jeg 200 % sikker på at hun gikk riktig spor, hvis ikke kunne jeg ikke ha gjort dette.
Tara syntes helt tydelig at sporene var for korte i dag, men det gjør ingen ting, kanskje det trigger henne til neste sporøkt ;-)
Jeg er så fornøyd med hundene ”mine” i dag at jeg kunne ha jublet! Alt var bare så bra. Synd ingen fikk sett hvor flinke de var….. ;-)
Startet dagen med å kjøre Maia og Kahrma på ungdomskurs (føringskurs i agility med Rune Monsen ;-) klokka ni. Maia gledet seg til kurset, og kom strålende fornøyd hjem :-D Hadde visst lært masse, både om fremadsending og kryssing bak, samt avstandsbelønning (hvis jeg forstod henne rett…)
Selv dro jeg av gårde for å trene Tara i sporoppsøk. Hadde lenge hatt planene klare, men i går kveld ba Eivind så pent om jeg ikke kunne ta med Dewey også – siden jeg skulle trene alene….. (og han ikke kunne gå på agilitybanen i dag – siden den var utleid til NKKU).
Grunnen til at jeg ikke ville være med de andre i dag, er at runderingen har gått så bra, så den vil jeg ikke terpe mer på, og spor går også bra – så lenge det er mye fert. Derfor ville jeg trene i terreng der det ikke er mye fert, - og dermed valgte jeg bort Gravdal….
I stedet kjørte jeg til en plass der Tara kunne gå spor i barnålsterreng. Selvfølgelig var det rådyrjakt i området – det var en liten strek i regningen, men, men. Jeg putlet nå på med mitt likevel. Passet bare veldig på hundene, de fikk ikke gå mange skrittene vekk fra meg ;-)
Jeg startet med å lufte hundene litt, før jeg gikk ut - to felt. Det ene 30x30 m, det andre ca. 25x25 m (pga terrenget - jeg gadd ikke gå i myra…..) så la jeg ut 3 sporoppsøk til Tara i barnålsterreng, og ett kort spor til Dewey i samme terreng (ca. 250 meter). Da jeg var ferdig med dette var klokka blitt halv elleve.
Ok, må utnytte tiden. Litt liggetid skal det jo være på ”tingene”. Hadde derfor planlagt å trene melding på gjenstand, mens vi ventet. Jeg la ut tre gjenstander; en mageveske, en ståltermos, og en caps. Den siste bant jeg for sikker hets skyld fast, Tara hadde tross alt apportert en caps på apellprøven, derfor forventet jeg at det kunne skje nå også. Hadde tenkt å rundere litt med blindslag, men pga jakten valgte jeg å bare trene melding på gjenstand i stedet.
Dewey fikk være først. Han var ellevill da han fikk på seg bringkobbelet. Det er veldig lenge siden sist, og jeg hadde ingen som helst forventninger – og løsbittet lå klar i lomma. Sendte han ut på runderingslag der mageveska lå. Han løp ut, meldte, kom inn med melding og påviste uten noe som helst trøbbel. Skulle tro det var i går han sist hadde rundert. Dette gledet meg stort! Det betyr jo at atferden (rundering) er godt innlært i alle fall ;-D Så var det ståltermosen han skulle melde på, heller ikke nå noen som helst problemer, og det samme gjaldt for capsen. Utrolig kjekt at alt gikk så bra!! Han nekter fortsatt å slippe bittet før han får belønningen, men jeg fikk jo ikke sjekket ut om det også føerer til feilmelding i dag. Uansett er jeg veldig fornøyd med gutten :-D
Tara gjorde akkuratt det samme som Dewey. Meldte nydelig på alle 3 gjenstandene uten å nøle og uten å forsøke å apportere. Gjett om jeg er stolt også av henne :-D
Nå var det første feltet blitt en time gammelt, så dermed lot jeg Tara gå rett fra ”rundering” til feltsøk (hun fikk det største feltet). Det foregikk helt uten problemer ;-D Alle 5 gjenstandene var funnet innen 10 minutter!! Jeg belønte med klikker når hun var på vei mot meg med gjenstanden. Dette fikk henne til å øke farten mot meg. Jeg er kjempefornøyd! Hun søkte nydelig og lot seg også styre i feltet!
Så lot jeg Dewey ta det andre (mindre) feltet, det var 1 time og 15 minutter da vi satte i gang. Etter 7 minutter var alle 4 gjenstandene funnet :-) Brukte vel klikkeren en gang på han. Den siste gjenstanden var ett ødelagt pipedyr, og han ville heller beholde det en å leke med basketballen! Gjett om jeg ble forundret!!
Så tok vi sporet til Dewey. Det var nå ca. 1,5 time gammelt. Han slo fint på sporet, durte av gårde, fant en gjenstand etter ca 80 meter, sleit så litt etterpå (virket som han hadde koblet av…), fant så endelig sporet igjen, durte av gårde, gikk rett over en gjenstand (høy fart…) fortsatte - i skiftende terreng, frem til slutten som også var en gjenstand. Han gikk veldig bra bortsett fra det lille tullet etter 1 gjenstand – og så hadde jeg jo ønsket at han skulle plukket 2 gjenstand også da…. Alt i alt må jeg likevel si meg veldig fornøyd med Dewey i dag. Det er leeenge siden sist han har trent slik som i dag.
1. sporoppsøk.
Byttet hund, og nå skulle Tara ta sporoppsøkene. Jeg var litt spendt, må innrømme det. Gikk inn der jeg hadde hengt opp sløyfa, og lot så Tara styre. Hun slo øyeblikkelig på spor, og det var riktig vei :-D Fant en gjenstand, fortsatte på spor og om frem til slutten. Knirkefritt!!
Sporoppsøk 2.
Startet som sist, og fortsatte som på det første sporet. Nydelig sporoppsøk på Tara! Gjenstanden ble funnet og vi avsluttet.
Siste sporoppsøk.
Også nå startet det bra, men før Tara fikk satt seg på sporet startet hun å sirkle litt. Jeg bare stod i ro og lot henne jobbe, ganske snart satte hun seg på sporet og durte videre i sporet. Fant gjenstand, og var egentlig ferdig, men hun fortsatte så nydelig på sporet, at jeg valgte å klikke og belønne kun for at hun gikk spor. Hun virket litt forundret, men glad for belønningen ;-)
Da jeg gjorde dette var jeg 200 % sikker på at hun gikk riktig spor, hvis ikke kunne jeg ikke ha gjort dette.
Tara syntes helt tydelig at sporene var for korte i dag, men det gjør ingen ting, kanskje det trigger henne til neste sporøkt ;-)
Jeg er så fornøyd med hundene ”mine” i dag at jeg kunne ha jublet! Alt var bare så bra. Synd ingen fikk sett hvor flinke de var….. ;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
