Krissi 21 september 2008Funksjonsanalyse
Tidlig lørdag morgen tok jeg og de pelskledde sørover mot Kristiansand. Jeg hadde meldt på Snuppa på Funksjonsanalyse som ble arrangert av Kristiansand Hundeklubb og som ble holdt på Tjøntveit, Birkeland (nordøst for Kristiansand). Vi skulle starte som nr. 6, og da vi kom fram, var de akkurat ferdig med hund nr. 5 (en hadde meldt avbud) og skulle ha pause. Det passet godt, sånn at jeg fikk luftet begge pelsene før Snuppa skulle i ilden. I kjøpskontrakten fra oppdretter var det en klausul om at Snuppa skulle gjennom en FA. Og vi tok en FA på Båstad 21. april 2007, men den dagen var ikke Snuppa i form. Hun hadde hatt en merkelig start på løpetiden og vi mistenkte at hun hadde fått livmorbetennelse samme dag som testen ble tatt. Og riktig nok, ble hun operert/sterilisert ei uke senere. Testen som ble tatt den dagen, viste ikke hvordan Snuppa er - og dommerne kommenterte også den gangen at ingenting hang på greip.
Derfor ville jeg gi henne en ny sjanse uten hormonelle forstyrrelser. Det kan være greitt å se litt på reaksjonene hennes fra forrige test (beskrevet i bilder fra testen), for å se hvor stor forskjell det faktisk var på flere av momentene.
Starten var ganske lik. Hun er ikke påtrengende sosial når hun kommer opp til gruppa. Halen går hele tiden, men hun virket mer interessert i å sjekke bakken enn å hilse. Men synes det er helt OK å ta kontakt uansett om hun kjenner dem eller ei. Lekelysten er der, hun kommer kjapt i gang. Denne gangen fikk hun at hun skiller mellom aktivitet/passivitet.
Neste moment var den lille haren. Her stod figuranten som trakk den ett stykke foran oss. Den skulle nok ha vært helt i skjul, men Snuppa så den - så da jeg slapp henne startet hun med høy fart - ut til figuranten. 
Det samme skjedde da haren kom ut av røret. Folk er kjekkere en ei dum fille.. 
Neste punkt var den store haren. Forrige gang gikk hun rett i forsvar da hun så den og det tok lang tid å få henne til å ta kontakt. Denne gangen stod hun ved siden av meg og halen gikk som en trommestikke hele tiden! Da haren var kommet til ro og jeg slapp Snuppa - dro hun rett opp til den, og fikk masse skryt da hun tok kontakt. Jeg kom bort og skulle ta av jervenduken og da hoppet Snuppa likesågodt rett inn i duken og i fanget til fig’en.
Så kom vi til markørene. Her vet jeg ikke hva som skjedde, fordi jeg sprang i skjul. Første gangen tok det noe tid før hun kom bak skjulet til meg. Det kan jo tyde på at markørene var litt skumle? Vet ikke. Andre gangen (da den ene markøren spretter opp) var hun kjappere inn til meg. Vi gikk forbi “sprett” markøren noen ganger, og hun tok kontakt med den.
Så kom kjeledressen og skramelet. Hun reagerte omtrent likt på begge deler. Dvs. hun var kjappere inne hos kjeledressen enn til kjettingen. I begge settingene valgte hun å stå bak rompa på mor. Og tok ikke kontakt med hverken kjeledress eller kjettingen før jeg tok “kontakt”. Hun hadde en bitteliten unnamanøver på begge deler, men ingen ståpels eller bjeff. Og hun avreagerte helt fint.
Neste punkt på programmet var “Heksa”. Forrige gang stakk Snuppa og gikk på tur alene i skogen. Og hun måtte ha hjelp av både meg og den ene dommeren for å i det hele tatt ta kontakt med heksa. Denne gangen ble hun stående helt fint ved siden av meg, og halen gikk som bare det. Hun syntes nok at fig oppførte seg merkelig, og jeg kunne se på henne at hun syntes det var snodig. Da heksa til slutt stod i ro med ryggen til, og jeg slapp Snuppa tok hun en fin bue til framsiden av henne og tok kontakt. Og var overstrømmende blid da hun fikk bekrefta at dette var jo en grei figurant likevel.
Så kom kjelken. Her ble hun litt avsporet av figuranten som satt nede på bakken og skulle dra kjelken mot oss. Folk som sitter nede på bakken er der kun for å kose med meg og gi godbiter, mener Snuppa. Men etter hvert fikk vi fokus på kjelken, og den kom mot oss. Hun gikk en runde rundt og tok så kontakt med den.
Spøkelsene stod for tur. Disse skremte også Snuppa veldig forrige gang. Nå ble hun stående og pipe, mens halen gikk da de kom mot oss. Hun viste usikkerhet da det ene spøkelset kom ganske nær med et lite boff, men ingen ståpels eller utagering. Da begge spøkelsene stoppet opp med rygget mot oss, slapp jeg Snuppa. Hun trengte noe mer tid før hun gikk bort - men så tok hun kontakt med den ene. Da gikk jeg bort og roste veldig, samtidig som jeg begynte å kle av spøkelsesdrakten. Snuppa var kjempeblid for å finne varnlige folk bak drakten. Det samme med den andre.
Siste punkt på programmet var skuddet. Forrige gang bestod hun faktisk det (som jeg hadde vært helt sikker på at hun ville stryke på!). Denne gangen ble det stryk. De fyrte av 3 ganger for å være sikker. Hun begynte leken, men frøys helt til da det første skuddet kom, og jeg fikk henne aldri i lek igjen. Det var såpass at de valgte å si at hun er skuddredd (kke bare skuddberørt). Men dette hadde jeg jo ventet. Hun hater nyttårssaften og jeg ser at hun blir berørt hvis hun hører skudd i forbindelse med militær- og HV-øvelser (f.eks. på Sviland). Det at hun bestod sist, viser kanskje hvor “på trynet” hun var den gangen.
Sist strøyk hun på Terskelverdi (1), Konsentrasjon (1) og Mot (1). I tillegg fikk hun veldig lavt på Avreagering (2). Nå var de to første helt fine, Terskelverdi: 4, Konsentrasjon: 3. Avreagering fikk hun 3. På mot fikk hun nå 2.
Jeg synes testen viser at Snuppa er en sympatisk hund som synes folk er super og velger å ikke tro det verste om dem (store haren, heksa og spøkelsene). Når det er mennesker i momentet, ordnet hun selv opp (tok kontakt med alle på eget initiativ). Men hun er ingen modig frøken og synes det er godt å stå bak rompa til mor og la henne fikse opp, hvis ting blir litt skumle (kjeledressen og skramelet). Samtidig viser hun at hun avreagerer veldig bra.
Link til testskjemaet.
Dommeren syntes det var veldig synd at hun strøyk på skuddet, fordi han mente at mye i testen hennes var veldig bra. For oss er det jo ingen problem om vi strøyk. Jeg synes dette må være en flott test for en redningshund, som skal være sosial og ha lyst å lete etter/finne folk.
